ADAM & THOMAS

S, K, A, T

Denne uken har vært så fantastisk. Jeg har blitt mamma til verdens nydeligste tvillinggutter, som har fått navnene Adam og Thomas. Jeg er så full av nye inntrykk, ufattelig takknemlig, ganske sliten og mest av alt veldig, veldig lykkelig.

sirithomasadam1

INSTAGRAM

Plutselig er det over en måned siden jeg delte bilder fra Instagram, og siden jeg også fikk spørsmål om jeg hadde en Instagramkonto for en liten stund siden synes jeg det er like greit å dele litt fra den igjen. Dere finner meg @Sirifj, og her er noen øyeblikk jeg har delt der den siste tiden.

img_7553b

MIDDAGSTIPS: SEISUPPE

DSC_0013b

Denne suppen er det en stund siden jeg har laget, og grunnen er at jeg spiste den i en periode av graviditeten da jeg synes fisk var litt kvalmende, og alle som har spist sei skjønner kanskje at denne ble litt vel mye av det gode akkurat da.. Hehe. Når det er sagt, så er dette en suppe jeg egentlig synes er veldig god. Mektig, og med masse smak. Jeg har laget den med lyr en gang også, og det synes jeg fungerte som et bra alternativ til seien. Den er mye mer nøytral i smaken enn sei, så for de som ikke er glad i for mye fiskesmak, så kan jo lyr være verdt å prøve. Oppskriften er fra godfisk.no, og dere finner den her.

DSC_0016b

THE ANIMAL PRINT SHOP

DSC_0004b

Se på disse fine printene vi har fått fra familien til Kristoffer i USA. Da Grandma spurte meg om det var noe vi ønsket oss til guttene synes jeg at jeg måtte benytte sjansen til å ønske oss noe som ikke er like lett å få tak i her hjemme. Disse bildene har jeg sett på utallige amerikanske blogger og nettsider, og jeg har alltid synes de er kjempesøte til barnerom. I tillegg er det jo ikke noe de vil vokse fra med det første, og det synes jeg er ekstra stas. Nå må de bare rammes inn og henges opp, så blir det så bra.

DSC_0002b

TING JEG HAR LÆRT AV Å GÅ GRAVID: KROPP OG SVANGERSKAPSPLAGER

gågravid

Akkurat som alt annet innenfor graviditet, er dette med kropp og plager veldig individuelt. Noen ting prøvde jeg å forberede meg på, andre har kommet som en overraskelse. I begynnelsen slapp jeg unna den værste kvalmen, og måtte bare tåle å være litt uggen i en periode. Matlysten var rar, og det var mer ting jeg ble kvalm av å tenke på, enn ting jeg fikk veldig lyst på. Jeg fikk også kjenne litt på det å være oppblåst, og det visste jeg ikke var en typisk svangerskapsplage engang, men joda, det var det visst. Og det var egentlig mest av alt irriterende. En periode i starten ble også huden mer uren, helt til den plutselig ble kjempefin og jeg har vært veldig lite plaget med huden siden. Etterhvert som ukene gikk følte jeg meg i fin form, og da vi var på den første ultralyden, og fikk bekreftet tvillinger, ble gynekologen faktisk litt overrasket over at jeg ikke hadde mer plager. Det er visst ganske vanlig å få enda mer av dem når man går med flere barn i magen. Så opplevde vi komplikasjonen som gjorde at vi måtte til Hamburg for å operere, og det er et kapittel for seg. Uten at jeg skal snakke masse om det (det har jeg jo gjort allerede), så var det selvfølgelig en påkjenning for både kropp og sinn. Da vi kom hjem fra Tyskland hadde jeg allerede litt mage, og den har fortsatt å vokse jevnt og trutt.

Graviditeten byr heller ikke kun på plager, som jeg nevnte fikk jeg fin hud når den først ble bedre, håret vokser og føles friskere, og det samme gjelder neglene mine.

Det tyngste har nok vært de siste ukene, sånn kroppslig. Selv om jeg er i god form og sånn, så merker jeg at søvnen virkelig begynner å få gjennomgå. Jeg begynner å bli tung, og bare det å snu seg fra den ene siden til den andre er et prosjekt! Og når man endelig har funnet en sånn helt passe, komfortabel stilling og kanskje sovet en halvtimes tid, kan jeg bare love at man våkner for å måtte på do. Nevnte jeg forresten halsbrann? Hehe. Alle snakker så mye om hvor lite søvn man får når barna kommer til verden, at jeg tror de glemmer å fortelle hvor lite man faktisk får de siste ukene før de kommer. Spesielt med tvillinger! Jeg har bært på rundt 3,5-4 kilo med baby fra ca uke 33, med andre ord den samme vekten som en baby til termin, om man går med en. Og jeg vil ikke klage, men jeg vil i hvertfall bare informere dere som ikke visste det, at søvnen er ikke så mye å skryte av ukene før man får barn heller. I tillegg begynner bekkenet å gjøre seg klart til fødsel, så det er også sårt, spesielt om natten.

Sånn på dagen har jeg det egentlig ganske så greit. Jeg puster ofte som om jeg har løpt maraton da, det skal sies. Det er nettene som har vært mest utfordrende for meg, men jeg er egentlig veldig glad for å ha gått igjennom et tvillingsvangerskap med så lite svangerskapsplager som jeg har (sett bort fra komplikasjonen som gjorde at vi måtte operere). Jeg har hele tiden tenkt at litt må man jo regne med, og jeg tror det har vært positivt for innstillingen min. Dessuten så blir sånne småplager som jeg har hatt litt bagateller når man har vært igjennom en alvorlig komplikasjon, selv om de selvfølgelig er slitsomme til tider.